Det hele begynte sommeren 2024. Broren min, Mikka, fortalte meg om en filippinsk venninne som hadde en kusine som ikke var i et forhold. Jeg ba om et bilde – og i det øyeblikket jeg så det, var min første tanke: Wow, for en vakker kvinne. Jeg fikk nummeret hennes og sendte en melding på WhatsApp. Lite visste jeg da at denne meldingen skulle forandre livet mitt.

ㅤ

Siden september 2024 har vi snakket sammen hver eneste dag. Hver melding, hvert ord, trakk meg nærmere henne. I desember reiste jeg til Malta for å møte henne for aller første gang. Jeg var nervøs – men all nervøsiteten forsvant i det øyeblikket jeg så henne. Hun var enda vakrere enn jeg hadde forestilt meg, og hun tok pusten fra meg.

ㅤ

Dagene vi tilbrakte sammen på Malta var magiske. Da jeg måtte reise tilbake til Norge i januar, forlot jeg øya som en forandret mann. Jeg var hodestups forelsket.

ㅤ

I april kom Kathrina for å besøke meg i Norge – med noe av familien sin. Vi tilbrakte en uke sammen, full av fantastiske øyeblikk. En kveld spurte jeg henne om hun ville være kjæresten min. Hun sa ja – og i det øyeblikket føltes alt riktig. Vi ble et par.

ㅤ

Fra det tidspunktet begynte vi å drømme om fremtiden. Jeg hadde alltid sagt at jeg aldri kom til å gifte meg, men plutselig føltes tanken på ekteskap helt riktig. Jeg visste at jeg ville tilbringe resten av livet mitt med henne.

ㅤ

I juni reiste jeg tilbake til Malta i tre fantastiske uker. Vi nøt hvert eneste øyeblikk sammen. Selv da jeg ble forkjølet mot slutten av turen, spilte ingenting annet noen rolle så lenge jeg var med henne.

ㅤ

I september tok vi vår aller første tur sammen som par – til den romantiske byen Roma. På togstasjonen på vei til hotellet var jeg så spent på å være der med henne at jeg på mystisk vis mistet telefonen min. Kathrina var litt stresset over å finne ut av airconditionen, mens jeg bare var oppslukt av å være med henne og helt glemt at det kanskje ikke var “perfekt timing” for et frieri. Og så, på hotellrommet vårt, midt i kaoset og latteren, fridde jeg.

ㅤ

Der var hun, litt stresset, og der var jeg, på kne med en ring. Ikke det perfekte romantiske øyeblikket man ser på film, men det var vårt øyeblikk – rotete, uventet og helt uforglemmelig. Og selvfølgelig sa hun ja.

ㅤ

I oktober kom hun tilbake til Norge. Bare henne denne gangen. Jeg laget hjemmelaget pizza – og hun likte den faktisk! Mens hun var her, ble søknaden vår om ekteskap godkjent. Vi valgte en dato. Vi planla fremtiden vår. Og før vi visste ordet av det, måtte hun reise tilbake.

ㅤ

Nå, i november, har jeg ikke holdt, kysset eller sett min elskede siden hun dro. Jeg savner henne dypt – men kjærligheten vår er enda sterkere.

ㅤ

Det som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

ㅤ

Snart vil min elskede komme tilbake til meg. Og kort tid etter vil vi endelig bli mann og kone. Sjelevenner. Livsledsagere. For alltid.